Alt som må til for å kalle på lykkefølelsen, gjelder. Latteren er så gysla velkommen – og det vet den. Haha! Mon tro hvem som kom på at vi skulle leke Rødhette og ulven? Ok, då! Vi er altså blitt venn med lykkefølelsen, så tilrettelegger for å lokke den frem. Ja, den dukker opp både hist og pist. Og vi klomholder på den til vi ikke har mer latter igjen -og da får bare den gode følelsen synke fredfullt inn i kroppen. Æh! Eller noe sånt! 😉
