Hvorfor ville ikke noen byggmestre ta oppdraget? Jeg er hyggelig og lukter godt. Og Erik er sympatisk og en fin fyr alle liker.
Hadde de for mye prosjekter å velge mellom? Var jeg for optimistisk, mens de så vondemannen i kommunens krav? Var de redd jeg ikke skulle kunne betale for meg? Eller forsto de at jeg ikke ville betale noe svart? Jeg aner rett og slett ikke! Forstår det ikke.
Ok! Vi er i gang -omsider. Loftet rives og det er jo trist, men på den andre siden så får vi større vinduer der. Jippy! Og byggesak har attpåtil tillat at vi får to nye vinduer vendt mot Ulriken. Yes! Det er vel gjerne mer krav enn tillatelse, kanskje. Men fint skal det bli!
I dag er det stille på loftet, i går også. Noen arbeidsfolk har fått korona og andre er i karantene.
Vi er så glad for disse arbeiderne. Flinke, punktlige. Jeg prøver å lage kaffe til dem, så ofte jeg kan for å vise min takknemlighet.
Ja, det var altså et helvete å få noen som i det hele tatt ville ta borti dette oppdraget, finne en byggmester. Det var også vanskelig å finne ledige tømrere. Avtaler ble gjort og avtaler ble brutt. Noe mer upålitelig har jeg aldri vært borti av yrke-slag.
Når byggmester nr 6 kom hit og vi var sikker på at nå hadde vi funnet en, dukket min venninne opp. Hun dro meg inn på stuen. Han og folkene hans sto i hagen.
-Neiiiii, Siv! Ikke han. Han skal i rettsak med min venninne på grunn av at han ville ha utbetalt en halv million kroner under bordet. Jeg ringte venninnen som var lege og meget saklig. Huff! Det var nå fanden å`!
Ok! Jeg gikk ut i hagen og sa:
– Vi har usedvanlig lite penger, så kan dere feste et garn, sånt gammalt fiskegarn , for de er jo billige -langs rennen på taket, sånn i tilfelle skiferen ,taksteinen, skulle skli ned?
Hørte aldri noe mer fra dem.
Men så kom byggmester nr 7 inn i huset, wow- den kjekkasen! Jeg prøvde å bli 30 år igjen, men det gikk ikke så jeg bare adopterte han som min eldste sønn og vips hadde vi omsider fått vår egen byggmester.