Superfilter – som på videoen, er vittig! Men litt filter er fint for oss som er «voksne», og vil bruke to sekunder på å ta et bilde. Litt fusk er helt greit, men spør jeg ungene mine- synes de det er harry.
-Du er finere uten filter!
Tror de mener det. Og jeg blir kjempeglad. Men uenig. Det jeg med sikkerhet vet er at vi som klarer å legge filter på livet vårt, får et litt finere liv.
Besøk av feber og hoste!
Jeg er hjemme fra turen til Geilo. Sover mest. Snylta forkjølet. Blir ofte det når jeg er på rom med aircondition/vifteystem -og må åpne døren ut. For det er jo så tett luft på et slikt vakumpakket rom.
Når altandøren åpnes, jobber maskinen enda mer og jeg har en tendens til å bli forkjølet. Forbannet dritt! Skulle hatt tre venninner her i går, torsdag, pluss en kompis – et synge og dansetreff. Og i dag skulle en venninne komme for å lage baccalao til oss. Men jeg holder sengen med to tre ullgensre og fryser likevel. Haha! Bagateller, men så bortkastet tid.
Filter på livet!
Jeg har filter på hjernen min. Jeg beskytter den mot elendigheten som florerer i verden. Filteret var så tykt og tett at jeg blant annet glemte krigen noen dager. Deilig!
Jeg letet etter noen å glede, noen å imøtekomme. Mer overraske noen at det finnes hyggelige folk rundt dem.
På toget opp til Geilo hadde jeg to føtter fra damen bak stikkende frem mellom meg og ruten. Tok av jakken min og la dem under beina hennes, for jeg vet det er vondt å ha beina på harde armlender. Hun ble paff! Jeg ble glad i hjertet. Mannen som satt foran oss fortalte meg livshistorien sin – på tre timer. Jeg er så gammel og har hørt det meste, så jeg lå et hestehode foran han. Haha! Han ble veldig engasjert når han forsto at jeg forsto. Han var på vei fra en fot i graven til toppjobb i Oslo.
Så traff jeg to hyggelige eldre damer på Geilo. Tok bilder av dem, og la på et filter slik at de så meget bra ut – og sendte bildene til dem. De ble så glade!
-Dere ser sånn ut, om vi hadde brukt litt tid på å lyssette dere, sa jeg. Og det er sant. Så forsterket jeg mitt eget glade livsfilter en anelse. Mange små hyggelige ting utgjør hvordan hjernen vår ser på verden rundt seg. Jeg har valgt å se det fine -mulighetene. Dialogen. Og spør jeg min venn, professoren, så sier han at det mest egoistiske et menneske kan gjøre, er å være superhyggelig med andre. Det er rett!
Nå skal jeg bli fort frisk og svinge meg rundt igjen.
Lag deg en god helg og sett pris på de dagene du er frisk! 🙂